fredag 15. desember 2017

Veien fram til Norgesmesterskapet

Etter noen år med sykdom, begynte Scott å fungere igjen. En borrelia infeksjon satt han helt ut. 

Han ble engstelig, ukonsentrert, slapp, stresset og ikke minst utrolig miljø og lyd-berørt.

For et par år siden ble han gradvis bedre.
Vi begynte forsiktig å trene igjen, og jeg begynte å håpe på at vi en vakker dag kunne komme tilbake i Freestyle-ringen igjen.
Idèer om program dukket opp, og motivasjonen kom gradvis tilbake.




Det har blitt mange flotte trenngsøkter i Fredrikstad Brukshundsklubb sitt lokale sammen med flinke folk som har støttet oss og hadde tro på oss hele veien.  Uten dere hadde jeg nok gitt opp å komme i mål med programmet vårt.


I sommer og høst har det blitt flere turer til vakre Telemark.




Fine treningsturer til Eva for å trene sammen med henne.
Men også en trenings samling sammen med andre flinke Freestylere.
Det har vært avgjørende for meg å ha så mange positive mennesker rundet meg mens vi trente på de ulike idèene i programmet vårt.
Motivasjonen ble større og større gjennom sommer og høst, og jeg begynte å tørre tro på at vi kunne komme i mål og kanskje konkurrere i 2018.





Men det er ikke lett å få trent her hjemme når vinteren setter inn. Og i år kom vinteren mye tidligere enn jeg hadde planlagt  

Når jeg har lagt inn mange øvelser der jeg skal ligge på bakken, så er det lite fristende på vått underlag. Så da var det bare å se seg om etter et sted å trene innendørs.
Vi har jo Fredrikstad Brukshundklubb sitt innelokale, men det blir for litet når jeg skal trene på de momentene Scott skal gjøre  i stor avstand fra meg. Men mye av momentene er trent inn akkurat her, med god støtte og hjelp fra Hanne og Sidsel. 

 

Vi har også hatt noen treninger i Drammen hundepark. Både alene, og sammen med Eva og Ellen, som begge har vært til stor hjelp og har hatt tro på oss hele veien.





Kjedene i programmet begynte etterhvert å ta form, og jeg syns det var på tide å se om Scott klarte å fungere i konkurranse-setting. Han virket i fin form, og klarte nå å jobbe i ulike miljøer på trening.
Siden vi hadde trent litt i hundeparken og det skulle være konkurranse der i våres, så meldte vi på en åpen treningsklasse for å finne ut om Scott klarte å jobbe i en konkurransesituasjon.  Noe han taklet helt fint ❤


Vi meldte også  på to uoffesielle konkurranser i en klasse som heter "Lucky Dipp".   Jeg passet på å benytte en del av de kjedene som allerede var inntrent og som skulle brukes i programmet vårt. 


På den måten fikk jeg sett om noe av det vi har trent, ville fungere i konkurranser. Det hører vel med til historien at vi vant begge konkurransene.
Alt tydet på at Scott var klar ❤


Så i november tok jeg mot til meg og meldte oss på til Norgesmesterskapet.
Jeg var usikker på om jeg kom til å delta, siden vi fremdeles ikke hadde testet programmet i sin helhet.

Men vi leide Drammen hundepark ( der NM skulle gå ) en uke før NM  og fikk trent både kjeder, og program til musikk.

Jeg terpet også mye på mine bevegelser og hvordan vi skulle plassere oss i forhold til hvor dommerne og publikum skulle sitte,  og treningsøkten ble filmet og studert når vi kom hjem. Jeg var ganske fornøyd med det vi hadde fått til denne dagen, og følte at vi kunne " tørre" å prøve oss i ringen på " alvor" ☺


Så kom den store dagen !


Jeg var kjempespent før vi skulle inn i ringen. 

Scott var som vanlig,  glad og fornøyd og var motivert for å jobbe.

Jeg hadde noen sommerfugler i magen.  Men de store nervene var ikke tilstede. Jeg hadde ingen forventninger om å bli Norgesmester i år.

Det var flere utrolig flinke damer som også skulle delta, og alle deres hunder har mye konkurranse-erfaring i ulike hundesporter,  mens Scott og jeg ikke har konkurrert sammen på 5 år.  


Jeg hadde som mål å få vist fram et program som jeg har jobbet med et par års tid, og håpet at programmet ville falle i smak hos publikum, og kansje hos dommerne også. 

Det var en deilig følelse å være i ringen sammen med Scott igjen ! Han var PÅ hele tiden, og det var ikke noe mangel på samarbeidslyst hos godgutten min. 

Når vi kom ut av ringen ble vi møtt av mange positive kommentarer, klemmer og klapp på skulderen. Det var tydelig at publikum likte det de så, og det var utrolig koselig å høre ! Tusen takk for all støtte og positivitet alle sammen !!



Her er film fra vår gjennomførelse. Sett med publikums øyne:   

👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀 👀






Jeg er SUPER fornøyd og STOLT av Scottegutten min !!!

Her er dommernes karakterer :


Dommer 1:  

Utførelse: 7,5 Innhold og vanskelighetsgrad: 7,8 Musikk og fortolkning: 8,7


Dommer 2:  

Utførelse: 7,8 Innhold og vanskelighetsgrad: 8,2 Musikk og fortolkning: 8,3


Dommer 3:  

Utførelse: 9,1 Innhold og vanskelighetsgrad: 9,2 Musikk og fortolkning:  8,9



Dette holdt til SØLV,  1.premiering og CERT !



TUSEN TAKK til alle som har støttet, hjulpet og som har hatt tro på oss!!





søndag 22. oktober 2017

FOSSERØDHUNDER SOMMEREN 2017

Det siste året har blogginnleggene stort sett handlet om Kenzo og hvor vanskelig det har vært å trene han. Ettrer et par vanskelige år har vi endelig fått en progresjon. 

16. Juni ble en merkedag for meg og ikke minst for lillegull Kenzo ❤


Vi hadde vært hos vetr. Maria her i Svinndal for å ta blodprøver og gå igjennom hele kroppen hans for å undersøke om noe kunne være galt med gutten min.
Jeg hadde en magefølelse, og den sa at noe måtte være galt. Han hadde jo endret seg så voldsomt mye fra valp til voksen.  Det hadde gått på så gradvis at det knapt var merkbart før man tenkte på hvordan han var som unghund og valp.


16. juni var jeg på Jeløya sammen med Nina G. for å trene blodspor med Kenzo og telefonen  min ringte. 

Vetr. Maria fortalte at Kenzo hadde veldig lavt stoffskifte og skulle begynne med medisiner.
Hun virket overrasket over diagnosen, da det ikke var noen tydelige tegn på at det var dette som feilte han. Ingen av de klassiske symptomene var tilstede, men hun stolte på meg når jeg sa at han hadde endret seg fra å være en glad arbeidssom gutt, til ikke å klare å konsentrere seg eller orket å leke mer enn 1 minutt, samt hadde mistet matlysten totalt. 


Samme dag startet vi med medisiner, og bare to dager senere merket jeg stor endring hos Kenzo.
Han kviknet til og bli den glade hunden jeg kjente fra to år tilbake.


Så ble han bare bedre og bedre for hver uke som gikk.

Og i tiden som gikk var vi på flere Rally-lydighetstreninger i Moss. Vi trente momenter et stykke bort fra der de andre trente, for Kenzo var fremdeles veldig intr. i alle de andre hundene som han syns forstyrret han veldig. Men gradvis kunne vi nærme oss de andre uten at han syns det ble for vanskelig. 


Vi tok opp agiltytreningen igjen og med stort hell det også . Kenzo syns det var veldig moro, og vi koste oss sammen.

Det ble et par blodspor til denne sommeren, og han har virkelig vist at han har en god nese og en stor iver, men et behagelig tempo i sporet.


Kenzo liker å trene trix, og vi begynner å få et godt reportoar som vi kanskje kan sette sammen til et Freestyleprogram i løpet av vinteren.



Han tilbyr stadig Heelwork-posisjoner når vi går tur her hjemme på veien, og vil heller gå ved fot enn å løpe på tur, så vi får se om vi kanskje kan få til et Heelwork-program til våren også.



I sommer arrangerte Fredrikstad Brukshundklubb en uoffesiell konkurranse.

Dette var en fin mulighet for både Scott og Kenzo til å få trent på det å konkurrere. Scott og jeg deltok i en klasse som heter " Lucky Dipp". Der  får vi tildelt en sang som vi skal improvisere et program til. Scott og jeg endte opp med å vinne denne klassen.

Det var utrolig gøy å konkurrere med Scott igjen, etter 5 års pause fra konkurranser !!


Etter dette ble det arrangert en åpen treningsklasse der man kunne belønne hunden i ringen. Kenzo fikk prøve seg i treningsklassen og vi fikk en fin treingsøkt.




I juli var Scott og jeg på tur til Telemark på Freestyle sommercamp.   Jeg dømte to konkurranser den helgen, og var hoveddommer begge dager. Dette var forøvrig siste gang jeg var dommer i denne sporten.  Jeg er nå pensjonert fra dommergjerningen med god samvittighet og mange gode minner fra 7 år med dømming.



Denne helgen var jeg også observatør på kurs med Anita Axelsson og Lizette Olausson. Flotte omgivelser og nydelig vær gjorde denne helgen til en flott opplevelse.




I August var vi på treningssamling i Lunde i Telemark sammen med andre Freestylere, og Kenzo og Scott var med denne helgen. Jeg fikk mange fine økter med begge gutta og vi hadde en kjempekoselig helg sammen med de andre utøverne.



Kenzo hadde en flott utvikling denne helgen og vi hadde det fantastisk gøy sammen !






En uke senere dro vi til Kongsberg for å prøve oss i Rekruttklassen i Kreativ lydighet.
Kenzo syns nok det var litt vanskelig i starten, men kom ganske raskt på nett, og da jobbet han bra i en blanding av Freestyle og HTM i et improvisert program 😃
Det var deilig å endelig føle at vi er på vei inn i konkurranseringen. Scott  og Fargo deltok i den uoffesielle " Lucky Dipp" klassen og Scott vant med Fargo på en god 3. plass til improviserte program ☺

Jeg er bare så glad for at Fargo er helt frisk igjen etter hoggormbittet han fikk på våren i år !!




I sommer har jeg vært på to Danmarksturer sammen med Ellen og hennes to vakre Tervuerener.



Denne turen  startet med en konkurransedag, der Ellen og Athina kom på en flott 3.plass i Heelwork.
En flott prestasjon i dette selskapet ! 







Ellen var også en av mange dommere denne helgen. Det var veldig gøy å sitte utenfor ringen å se alle de flinke utøverne fra mange ulike land.

Ellen og jeg hadde leid et sommerhus rett utenfor Viborg. 

Huset hadde en liten hage som hundene kunne lufte seg på mens vi satt ute på terrassen og koste oss.





 De neste tre dagene var vi på kurs med spennende instruktører.





Russiske Polina hadde med seg en tolk som oversatte alt hun sa til Engelsk. Polina hadde mange interessante tanker og meninger om trening i Heelwork som det var verdt å ta med seg hjem.



Jules var en herlig energisk dame.  Hun hadde mange fine metoder for trening av ulike triks. Blant annet brukte hun ( som meg ) plattformstrening. 




Luca lærte oss en helt ny måte å trene hund på. En metode som hun har lært i Japan, der hun bor og driver stort med hund sammen med sin mann og familie.   Denne metoden passer nok fint i Freestyle og i Freesbe-freestyle, men ikke helt i LP eller Rally-LP, så det blir nok ikke en metode jeg kommer til å benytte meg av. Men en artig kursdag ble det. 


Omgivelsene rundt sommerhuset vårt var fint, og vi benyttet kvelden til å gå en tur ned til sjøen like ved. En nydelig kveld med god temperatur og fin utsikt 💗


Alt i alt en kjempeflott tur med godt selskap ! 




Fargo og jeg har deltatt på et par Rally-konkurranser i år .  Han har gått veldig fint, men begge stevnene resulterte i at vi disket på grunn av ett eneste skilt som vi gjorde feil.  Man kan jo ikke la vær å være glad når man kommer i mål uansett resultat 😁    Bedre lykke neste år ! 




Neste Danmarkstur var i månedskifte september- oktober.
.
Denne gang var det NORDISK MESTERSKAP  i Freestyle og Heelwork to music

Jeg var med for å heie på de Norske deltagerne,  og reiste igjen sammen med Ellen som skulle være dommer begge dager.




Det var fire Norske utøvere med i konkurransen, og det var både gøy og spennende å følge dem gjennom denne helgen.




Flotte prestasjoner av dem alle. Norge fikk en 8.plass i Heelwork, og en 7. og 8. plass i Freestyle. Noe som er meget bra i det selskapet de var i denne helgen.




Som en god avslutning på denne sommeren startet Kenzo og jeg i Rekruttklassen i Rally-lydighet i Drøbak 7. oktober.  Det var en spennende opplevelse. Vi hadde jo trent litt momenter rettet mot Rally,  men aldri gått en bane før.

 Jeg kunne egentlig ikke forvente at han skulle klare alle skiltene og holde fokus på jobb gjenom en hel bane.

Men det hele endte opp med en 1.premiering, 

1.Plass med 193 poeng av 200 mulige.









Som om ikke dette har vært nok fine opplevelser denne sommeren, så har jeg kost meg masse sammen med gode venninner og familie ☺

Scott og jeg på besøk hos Eva.




Kenzo koser seg hos " mormor" i Moss.

vi gikk tur til Alby en tidlig vårdag sammen med Pappa`n min.  




Og vi gjentok den turen i august.




Scott fikk en ny lekevenninne i " Zara".


Mens Kenzo og Zara har kjent hverandre en stund og leker sammen som " gamle" kompiser.


Pønky og Minni har stort sett kost seg med turer  og trening hjemme på Fosserød.





Takk til alle dere som har vært med på å skape en fantastisk sommer for oss !!



GOD HØST !! 


tirsdag 21. mars 2017

AGILITY OG VÅR

I april skal jeg til Moss å holde agilitykurs 😅 og det gleder jeg meg veldig til ! 
Jeg har ikke vært så aktiv i denne sporten de siste årene, men har hver sommer trent med alle mine 5 hunder her hjemme på våre egene hinder . Heldige oss som har en del av hinderparken selv 😃

Det er Moss og Omegn hundeklubb som står som arrangør for kurset, som raskt ble fulltegnet og flere som står på venteliste for å få delta.  Det har ikke vært agilitykurs i klubben på flere år,  så det er supert at de kommer igang med å rekruttere nye agilityutøvere.

Kenzo og jeg deltok på nybegynnerkurs i agility i høst hos Råde hundeskole, og det gav mersmak.
Så utover våren kommer vi nok til å delta på treninger i Moss igjen. 





Jeg tenker Scott også kommer til å være glad for å gå noen agilityrunder  ☺







Sist helg var Fargo og jeg på Rally-konkurranse i Drammen. Det var agilitykonkurranse i samme hall, og jeg tok meg en god runde rundt ringen for å se litt agility, snakke med " gamle" venner og føle på stemningen rundt en agilityring igjen. 
Det var en motiverende opplevelse, og nå ser jeg virkelig fram til å komme igang med litt agility igjen. Jeg kommer nok aldri til å klare å konkurrere igjen, men hva gjør vel det hvis man har det gøy sammen ☺

Kanskje Fargo også får lyst til å prøve litt igjen ? 




Selv om Pønky og Minni begynner å dra på åra, så elsker de agility fremdeles. 
Så vi må nok få ut noen hinder i hagen og trene snart igjen ☺






VI ØNSKER ALLE EN HOPPENDE GLAD VÅR ! 




tirsdag 25. oktober 2016

Tunga rett i munnen

Høsten er kommet for fullt og her på Fosserød er fargene vakre - men det er en kaldt og våt oktober.
Det er fremdeles blomster i hagen,  og trær og busker bugner av energifulle farger :-)




Her på Fosserød har vi tatt en pause fra trening og konkurranser.

Men jeg sitter inne og lager nye planer for program,  og prøver å finne på nye øvelser.

Mange, inkludert meg, - har litt problemer med å finne på nye kommandoer for nye øvelser.

Når hunden har lært mange triks - så faller jeg av og til i den "fellen" at jeg lager kommando-ord som ligner noe jeg har brukt tidligere.

Når jeg setter sammen program og skal kommandere mange øvelser etter hverandre - kanskje til og med ha hunden noen meter unna oss, så er det ikke alltid like lett for hunden å høre forskjell.

Eer JEG  tydelige nok ?

Jeg må innrømme at jeg antagelig ikke er det.

Derfor bruker jeg nå litt tid på å gå igjennom mine ulike kommando - ord og se hva jeg bør endre på.

Mange kjenner seg igjen når jeg sier at hunden ikke gjør det vi forventer under konkurranser ( eller trening ).

Jeg tror at det for min del kan komme av at jeg:

*  ikke kommanderer høyt nok til at hunden hører det
*  er for sent ute med kommandoene slik at hunden ikke rekker å høre, - registrere og utføre  øvelsen før det er "for sent"
*  at jeg ikke uttaler kommandoene tydelig nok. " Mumling" er ikke bra nok.
*  ikke har lært hunden kommandoen godt nok til at jeg kan forvente at de utfører øvelsen.


Men det kan også komme av at hundene mine har fått litt for like ord på helt ulike øvelser - eller til og med samme kommando for to helt ulike øvelser..............

Som eksempelvis kaller jeg slalåm mellom bena min for " slalåm" - og det kaller jeg også slalåmhinderet i Rally-lydighet.
Jeg har opplevd å bli disket i Rally med Fargo nettopp av den grunn. Skiltet var  " slalåm mellom bena" mens hinderet slalåm sto til høyre for oss.  Fargo løp bort til hinderet og gikk slalåm.
Det var ikke lett for Fargo å vite hva jeg mente når jeg var ikke tydelig nok i min " føring".

Jeg vet at flere enn meg har gått i den " fellen" i Rally-lydighet.
Mange bruker ordet " gjennom" når hunden skal gå slalåm mellom bena - og hunden misforstår og går hinderet " tunnell" fordi de har lært  samme kommando - ord.




Og - når man konkurrerer i både HTM, Freestyle og Rally-lydighet begynner det å bli vanskelig å ha tunga rett i munnen og lage ulike navn på øvelser - som ikke ligner på hverandre.

 Noen av mine kommandoer som  kan være forvirrende for min(e) hund(er).

Sitt.................  Hit...........Zikk
Bli............... Fri ......... Vri
Snurr ............. Snu
Vinke..........Hinke
Zakk.............Takk
Be............Se
Opp............Hopp........Stopp

Kommandoer som kan oppfattes feil og hunden gjør feil øvelse.

Så nå er det "bare" å prøve å være mye mer tydelig HVA jeg egentlig mener når jeg kommanderer og være mer bevisst på hvilke ord jeg setter på nye øvelser i framtiden :-) 

GOD HØST ! 











søndag 11. september 2016

EN POSITIV UTVIKLING

Det er 2 måneder siden siste blogg om Kenzo sine problemer i forhold til trening og hans utvikling i forhold til belønninger.

Det HAR skjedd en del siden da.................

Vi har gjort litt av hvert denne sommeren.
Kenzo har vært i god utvikling på alle måter og vi har hatt en fin sommer :-)
Ting har gått litt opp og ned men sånn er det jo når man trener hund.


Vi var så heldige å få besøk av et helt Circus i juli :-)

En flott dag dag sammen med  Birthe og vi snakket en del rundt  "problemet" jeg hadde med å jobbe med Kenzo. 
Han fikk trene uten Circus tilstede, og det gikk jo kjempefint. 
Deretter satt Circus på fanget til Birthe mens jeg prøvde å trene med Kenzo. 
Det gikk overhode ikke. 
Han hadde ikke til hensikt å se meg i det hele tatt, og jeg fikk ikke belønnet han for noe som helst.
Så da endte vi opp med å la dem få leke litt :-)
De to fant tonen veldig raskt og det ble en positiv opplevelse for alle :-) 




Siste helgen i Juli dro vi til Lunde i Telemark på Freestylekurs. Vi skulle være observatører på sommerkurset til Norsk Freestyleforening med en svensk og en finsk instruktør :-) 
Det er alltid spennende å se hvordan utenlandske utøvere tenker og prioriterer. 

Planen min var å få trent Kenzo videre på Premack prinsippm -  med mål om å få han til å ville jobbe ved ringen der de andre oppholdt seg. 



Vi startet fredagens trening bak en låvevegg der han ikke kunne se de andre hundene.
Som belønning for å trene med meg ble det en variasjon mellom å gå fram å se på de andre - og å snuse der de andre hundene hadde tisset o.l. 

Vi hadde mange veldig korte økter, og etterhvert kunne vi trene med de andre synlig. 
Han ville også både leke og ta la seg belønne med godbiter på slutten av fredagen. 

Vi nådde målet for helgen på lørdag ettermiddag. 
Vi kunne trene utenfor ringen, på samme gressplen som kurset gikk
og avsluttet helgen med lek og trening tett på andre - og dro hjem på søndag med en veldig god følelse.





Helgen etter hadde vi besøk av Ine og hennes tre små hunder.
Da fikk vi nye forstyrrelser på vår trygge treningsplass her hjemme, og det var litt spennende å se hvordan han ville reagere på hennes to deilige tisper.





Det gikk veldig fint !
Kenzo ville jobbe med meg selv om Ine og hundene hennes trente bare 3 - 4 meter fra oss.
Han ville både leke med meg og la seg belønne med godbiter :-)
Noe hadde skjedd med han på Lunde, og en brikke hadde nok falt på plass i hodet hans.



Dagen etter da vi fikk besøk av vakre Berner Sennen- jentene  ( Iza og Ayla ) og Patricia,  fikk Kenzo helt treningsfri og fikk bare kose seg med lek :-)
Han må jo få litt fri fra trening av og til ;-) 




Første søndag i september var vi på nybegynnerkurs i agility i regi av Råde hundeskole.

Jeg må innrømme at jeg var veldig skeptisk når vi møtte opp denne dagen.
Ville jeg få noe kontakt med han på fremmed plass  ? 
Man kan jo alltid håpe....... men 
Nei - det fikk jeg ikke :-(
Kenzo ville ikke jobbe - ikke ta godbiter eller leke med meg.  Han ville bare snuse !!

Men ved å belønne kontakten med at han fikk snuse på plassen, så gikk det bedre og bedre allerede på første økten og jeg fikk han til å hoppe både hjul, lengdehinder, mur og høydehopp :-) 

Utover dagen gikk det bare enda bedre, - og vi endte opp med at jeg kunne belønne han med både leker og godbiter når han skulle trene inn "slalåm, tunnel og pølse" , 

Onsdagen etter var det agilitykurs igjen, og da tok det enda mindre tid før han "ville jobbe" med meg.

Nå har vi  vært igjennom alle type hinder unntatt vippa, og han ser ut til å like aktiviteten. 

Vi har to onsdager igjen på dette kurset og jeg gleder meg til å trene mer med han :-)





På torsdag dro vi til Fredrikstad Brukshundklubb for å prøve å trene litt Freestyle / HTM  på klubbens bane sammen med de andre deltagerne i " dansegruppa" i klubben. 

Der har ikke Kenzo klart å jobbe i det hele tatt de siste par årene, 
Vi har kun  sett på andre trene og gått tur på plassen . 
Det er normalt mange forstyrrelser der, -og blant annet agilitytrening samtidig som dansegruppa trener.  
Så jeg hadde planlagt å starte bak klubbhuset og belønne han med å gå fram å se på de som trente og eventuelt få snuse hvis det var det han aller helst ville gjøre.
Jeg tok han ut av bilen og han fikk stå sammen med meg mens vi snakket med de andre damene som skulle trene. Da kom det en gjeng fra handikap laget  ( folk i rullestoler, med krykker og litt "rare" i ganglaget )   som holder til i enden på klubbhuset "vårt" . 
De skulle grille, spille badminton, ballspill og kose seg på banen. 
Så i dag var det max forstyrrelser av alle slag.

Jeg hadde ikke stor tro på å få til noe med Kenzo i dette miljøet i dag. 
MEN jeg vil jo alltid prøve før jeg gir opp.

I dag ville Kenzo  jobbe fra første minutt !!!

Vi trente litt unna alle forstyrrelsene i starten, men vi tilnærmet oss veldig raskt. 
Han jobbet som en helt og tilbød mange fine momenter for å få godbiter :-) 

-----------------------------------------------

I helgen har jeg vært instruktør på et konkurransekurs i Rally-Lydighet 
( det var kjempegøy å være instruktør igjen :-) ) 
Mange flinke hunder og førere !!
Men av og til trenger jeg å " vise" hvordan de kan utvikle seg, og da liker jeg å vise med egen hund....


Jeg kunne ikke la vær å prøve.....

Jeg måtte bare se om jeg kunne bruke Kenzo som " demohund" på kurset.
Han hadde ligget i bilen i 2 - 3 timer mens de andre hundene hadde trent på banen.
Etter en liten luftetur der han fikk se hundene som lå i bilene, og lukte litt på flekkene der de hadde luftet seg, så tok jeg han inn på treningsbanen. 
Han hilste veldig raskt på et par av deltagerne og snuste litt rundt dem før vi tok fram " klossen" for å vise innlæring av gode venstresvinger. 

Kenzo var PÅ fra første minutt - og spiste godbiter med stor apetitt. Selv om jeg kastet godbiter  på bakken som belønning, benyttet han ikke anledningen til å gå i snusemodus, men spiste godbiten og kom raskt tilbake på klossen.

Tenk for en utvikling i løpet av sommeren :-)

Nå er jeg veldig glad, optimistisk og ikke minst motivert til å fortsette å utvikle Kenzo videre :-)




















onsdag 13. juli 2016

KENZO ( DEL 3 )

Nå kommer litt nytt angående " problemet" jeg hadde med å få belønnet Kenzo og få han fokusert på meg når jeg ville jobbe med han i ulike miljøer.

Dagen etter at Merete var hos meg og hjalp oss å trene Premacks prinsipp dro Kenzo og jeg til Mari og Fredrik i Rygge for å trene på en litt mindre kjent plass - på samme måte som her hjemme med Merete og Mia.
Mari og Enya gjemte seg bak en husvegg, og Kenzo fikk lov til å " gå å se" på dem, hvis han tok kontakt med meg først.
Jeg tror han husket og kjente igjen prinsippet fra dagen før, for han løp gjerne fram til dem på kommandoen min.
Men han kastet bare ett eneste lite blikk på dem, - og ville heller snuse på bakken.




Dette er en plass der det er mange lukter fra andre hunder, så det var nok mer spennende enn å se på dem. Han fikk lov til å belønne seg med å snuse - men så tok jeg han i halsbåndet og tok han bort fra " belønningsflekken" og fortalte han at vi skulle " jobbe".
Og det ville han gjerne, så vi trente noen øvelser.  Og han lot seg belønne med godbiter.
Jeg varierte mellom å belønne med godbiter og løpe fram til " belønningsflekken" han ville snuse på.
Siden han ikke var interessert i Enya så ba jeg Mari om å bytte hund. Jeg tenkte at DET kunne bli en ekstra belønning hvis han fikk en ny hund å belønne seg på.
Men nei - ikke engang " Goffen" var så spennende som å lukte på ulike flekker på bakken.

Så etter en økt der vi trente våre hunder på hver vår side av et gjerde, så fikk Kenzo en pause i bilen.
Etter pausen kom Mari og Goffen inn i hagen på vår side av gjerde. Jeg begynte å trene Kenzo på god avstand fra dem.


Jeg hadde regnet med å få problemer med kontakten når de var så synlige. Men Kenzo jobbet med meg - og fikk godbiter og snusing som belønning nå også.

Gradvis kunne vi gå nærmere og nærmere Mari og Goffen, med varierende belønning for kontakt.




Og Kenzo ville tilslutt " bare" være med meg, og jobbe og leke.

Siste økt han var med på treningsbanen så fikk han løpe løs og snuse så mye han ville, - uten at jeg hadde tenkt å jobbe med han.
Fredrik, Mari og jeg satt oss ned for å prate sammen.
Hva gjør han da ?
Jo han kommer å tilbyr ulike triks og vil jobbe mer.
Han var overhode ikke interessert i å løpe rundt på egenhånd.

Han har virkelig utviklet seg mye bare på to dager, så det blir en spennende fortsettelse.

-----------------------------------------------------------------

Neste dag var vi på besøk hos Astrid og Lily.
Dette er jo noen han kjenner VELDIG godt og blir veldig glad for å treffe.
Vi tenkte at han kanskje var klar for en litt større utfordring.
Og DET var han :-)
Det samme hendte i dag.
Han fikk se Lily som belønning, men ble raskt ferdig med henne, og gikk over til snusing på tisseflekker. Han brydde seg ikke mye om Lily, så det ble snusing som ble belønning for å arbeide med meg i dag også.
Astrid og Lily ble med på en bitteliten tur som forstyrrelse for oss. Når jeg merket at Kenzo ble ivrig og ville ut i grøften for å lukte, så måtte han jobbe for å få lov til å gå bort å lukte på flekken. 
Det utviklet seg veldig raskt til at han kunne gå forbi mange luktflekker og holde kontakt med meg ( på kommando )  og med varierende belønning mellom godbiter og snusing i grøftekanten.

----------------------------------------------------------

Noen dager senere dro vi på Moss og Omegn Hundeklubb sin treningsplass på Kambo.


Jeg syns det var på tide å prøve med litt flere utfordringer.
Så Kenzo og jeg gikk bak klubbhuset og trente sammen. Som belønning fikk han lov til å gå fram å se på alle hundene som var på banen å jobbet med sine eiere.
Det gikk veldig bra :-) 

Så etter tre økter med denne treningen trente vi med de andre synlig. Belønning tok han i form av godbiter og snusing på bakken.

Litt redd for å gå for fort fram, - men av ren nysgjerrighet bare måtte jeg se hva som ville skje hvis han fikk sin største kjærlighet " Cevita" litt nærmere oss.
Så vi lot Cevita stå rundt hjørnet på huset som belønning for å jobbe med meg.
DET var vanskelig !!!
Men når han omsider kastet et lite blikk på meg, fikk han lov til å " gå å se" på henne.
Jeg måtte virkelig være bestemt for å få han bort fra henne igjen, - men da hadde han forstått at det lønte seg å se på meg, og gjentok det umiddelbart.
Så var det bare å uvikle tiden han hadde kontakt med meg - og få han til å utføre enkle momenter. 
Og utviklingen var veldig rask.
Snart kunne han stå å jobbe med meg på to meters hold fra en synlig Cevita, og vi avsluttet med en liten kjede av Freestyle-øvelser, - og da fikk han løpe helt fram å hilse på Cevita i ellevill glede.

Min konklusjon etter noen økter med denne treningen er at dette er noe han utvikler seg raskt i. 
Så nå ser jeg veldig lyst på framtiden og har fått et større håp om at vi en dag kan komme oss inn i en konkurransering.

Jeg har fremdeles en stor jobb å gjøre for å utvikle hans forståelse for jobben han må gjøre med meg for å få sin belønning, - men vi er på vei.......................................................


                                       Kenzo og Cevita som valper ( Foto: Vibeke Brath )